Ei real dose med turglede og -inspirasjon

En av de tingene som får meg til å føle meg rik, er å være ute i naturen. Å kjenne at jeg lever når vinden rusker, å se fargespillet i himmelen og havet om kvelden eller snuse inn lukta av varm lyng i skogen. Etter å ha sett 23 år gamle Elise Theoline Tungehaug i filmklipp på ut.no for noen dager siden, og ikke minst på "I min ungdoms vår" i Ut i Naturen i kveld, sitter jeg igjen med en skikkelig gladfølelse. Dette er ei jente som vet å sette pris på de små og store opplevelsene ute:

"Og så merka i at i bli rik av å ligge sånn ute. Førr i he kje så mykje. I he ei hengekøye. Men i he de fole bra i den hengekøya". - Elise Theoline Tungehaug i Ut i Naturen

Det utsagnet rommer en fantastisk bra livsfilosofi i mine øyne. Ta en titt på bloggen hennes for ei real dose med turglede.

Full score med quorn på menyen

Ansiktet til kjæresten min lyser opp over middagstallerkenen etter å ha svelga første munnfullen. "Det er kjøtt, jo!", sier han entusiastisk. "Er du sikker på det", smiler jeg. Han tar en grundig titt på tallerkenen. "Er det ikke kjøtt?", spør han vantro.

Nope, det var quorn som fikk entusiasmen for vegetarmat til å nå nye høyder i går. Sjøl ble jeg introdusert for ingrediensen for noen uker siden, og nå lurer jeg på hvordan jeg kan ha unngått å få snusen i det tidligere.



Quorn i biter smaker, ser ut som og har konsistens som kylling. Nei, forresten: Quorn smaker som en god og saftig kylling. Men skinnet (som det ikke har) kan bedra: Quorn består nemlig hovedsaklig av sopp-protein, ei vegetarisk proteinkilde av høy kvalitet. Sopp-protein skal inneholde de essensielle aminosyrene som kroppen trenger, være rikt på kostfiber og uten kolesterol. Med andre ord er det et ypperlig alternativ til kjøtt, og det er vel ingen overraskelse at i går neppe var siste gangen quorn havnet i panna hjemme hos meg.

Er det bare jeg som ikke har fått med meg dette?

Inspirasjon mot ei grønnere framtid

At det er litt stille på denne bloggen for tida skyldes slettes ikke at jeg har mistet håpet på ei grønnere framtid, snarere tvert i mot. Som jeg skrev før jul, så har jeg vært på turné som Miljøambassadør for Miljøverndepartementet med foredraget Generasjon Grønn. Dette fortsetter jeg med for fullt i vår også. Hurra :D Du kan følge Generasjon Grønn på Facebook, og være med på å få og dele gode ideer, inspirasjon, videoer og lenker der. Navnet "Generasjon Grønn" spiller på at det er vi som er unge i dag som har fått utfordringene med klimaendringer og tap av naturmangfold i fanget, og at det er opp til oss å forme ei grønnere framtid.

Man kan tenke: for en byrde, eller man kan tenke ”for en mulighet, for en bra tid å være født på, for vår generasjon kan fullstendig endre måten vi tenker på og lever på, og fullstendig endre verden” - Paul Hawken

Å løse miljøutfordringene krever at vi tenker nytt, og det trengs mange kreative, engasjerte og nytenkende mennesker på alle områder i samfunnet. Du trenger ikke være klimaforsker for å være med på å løse problemene. Dette kan vi alle være med på, uansett hva du drømmer om å gjøre. Husk at du har større påvirkningskraft enn du tror, enten det er som bevisst forbruker, venn, datter, sønn, forelder, blogger, musiker, kunstner eller klassekamerat. Og selv om det hver enkelt av oss gjør til daglig av og til kan føles ubetydelig, så blir det mer enn man skulle tro til sammen.

Hvis 500 000 nordmenn
sykler i stedet for å ta bilen til jobben
100 dager i året,
vil man sammen bidra til å redusere
klimagassutslippene med 150 000 tonn.

Du kan finne flere tips til enkle tiltak i hverdagen som nytter på Klimatips fra Klimaløftet.

God helg og godt nytt, grønt år!

Julegaver med mening

Jeg ønsker meg det samme i år som i fjor, og poster derfor dette innlegget på nytt:

Kjære Julenissen!

Jeg innser at å ønske meg at du løser alle verdens miljøproblemer kan være litt mye å be om på en gang (spesielt siden det er såpass kort tid igjen til jul), og at vi kanskje får ta det ei jul av gangen. Jeg ønsker meg derfor ei gave som redder regnskog, slik at jeg kan bidra til å løse noen av de viktigste miljøutfordringene vi står ovenfor. Du skjønner, at ved å bevare regnskogen tar vi vare på et stort antal arter som står i fare for utryddelse dersom de mister leveområdene sine. Å ta vare på regnskogen er også ett av de mest effektive tiltakene for å bremse global oppvarming.

Bilde: Thomas Marent. Gjengitt med tillatelse fra Regnskogfondet

Kanskje du, kjære Nissen (om det er i orden at jeg kaller deg det), kan tipse flere om at de kan ønske seg dette? Og så håper jeg du synes det er en god idé til hva du kan gi til alle de som er vanskelige å finne på gaver til fordi de har alt fra før.

PS. Hvis du lurer på hvor du kan finne julegaver som redder regnskog, kan du gå inn på Rengskogfondet sin side "Gaver med mening". Der har de kjempefine bøker med bilder og historier fra regnskogen, og også en stor regnskogkalender.

Boka Mengele Zoo, som ble kåret til Norges beste bok gjennom tidene i 2007, har jeg allerede lest. Den er en av mine favorittbøker, så den kan du kanskje gi til noen andre som ennå ikke har oppdaget den?

Aller mest glad blir jeg hvis du gir meg æren av å bevare regnskog ett år (da blir heller ikke gavesekken din så tung). Regnskogfondet garanterer at for hver krone bevares 200 kvadratmeter skog i ett år, så grønnere julegave går det vel ikke an å ønske seg?

Vennlig hilsen Anne

Bilder: Runar Andersstuen og Anne Olga Syverhuset

Hva er ditt beste miljøvennlige julegavetips?

Lukta av barnål og grønnsåpe. God tid og gode klemmer. Ute er det bitende kaldt, men jeg tar skiene med til fjells likevel for å få litt desembersol i ansiktet. Varme i ovnen. Surkål og kålrotstappe. Tykke fjørnøster i fugleneket.


Kjøpefest, mas og overforbruk har ikke plass i mitt bilde av jula. Derfor prøver jeg hvert år å gi bort julegaver som bidrar til å gjøre verden litt bedre samtidig som jeg gleder noen jeg er glad i. Spiselige gaver, symbolske gaver, opplevelsesgaver. Gaver som jeg vet noen har bruk for. Både i 2010 og i 2009 lagde jeg en oversikt over de grønneste julegavene jeg visste om, men i år har jeg tenkt å gjøre en vri. Jeg inviterer derfor dere som leser dette til å komme med deres beste grønne julegavetips i kommentarfeltet.

Jeg har rydda i skapet og funnet en vegetarkokebok som jeg hadde tenkt til å gi bort i gave, men siden jeg ikke har kommet så langt enda, tenkte jeg i stedet å gi bort boka til en av dere som kommer med forslag innen fredag 2.desember. I tilfelle noen lurer så er boka "Velsmakende vegetarisk". Håper dere har noen gode tips å komme med :-)

Edit: Vinneren er trukket.

PS. Om noen synes det er selvmotsigende å love bort ei vegetarkokebok i samme innlegget som jeg snakker om miljøvennlige gaver, vil jeg bare minne om dette innlegget om vegetarmat ;) Jeg mener derfor at vegetarkokebøker må kunne passere som en miljøvennlig ting å gi bort, med tanke på all vegetarmaten den kan inspirere mottakeren til å lage :D

På turné for å spre miljøengasjement

Selv om det til tider har vært stille fra min kant på bloggen i høst, har jeg vært desto mer aktiv på andre fronter. I høst har jeg nemlig vært så heldig å bli engasjert som Miljøambassadør for Miljøverndepartementet, og jeg har fått muligheten til å reise rundt i Norge for å besøke skoler og snakke om temaer som får meg til å boble av engasjement.

Bergens tidene var på besøk på ett av foredragene jeg holdt i Bergen i høst, og publiserte etterpå artikkelen "Miljø på timeplanen".

Naturmangfold og klimaendringer er de to hovedtemaene jeg snakker om, og foredraget har fått navnet "Generasjon grønn", fordi det er vi som er unge i dag som har fått utfordringen med å begrense de globale klimaendringene i fanget. Håpet er at jeg og de fem andre miljøambassadørene sprer både kunnskap og engasjement om temaet, slik at flere kaster seg inn i den viktige jobben med å skape et lavutslippssamfunn og ta vare på naturmangfoldet. Her kan alle bidra uansett hvem man er, både på hjemmebane og ikke minst gjennom å påvirke andre gjennom alt fra blogging til organisasjonsarbeid og politisk engasjement. Og det viktigste er å skaffe seg kunnskap om hva som skjer og hvordan vi kan møte utfordringene.

Jeg kan skrive under på at vi bor i et vakkert land, her representert ved øya Vega.
Foto: Anne Olga Syverhuset

Å være miljøambassadør er både morsomt og meningsfullt, og noe av det beste med jobben er å møte så mange hyggelige og engasjerte elever og lærere. Samtidig har jeg fått bli bedre kjent med mitt eget land, og har besøkt alt fra små øysamfunn til store byer. På ei øy jeg besøkte var det bare ti fastboende vinterstid, men skolen hadde elever fra omkringliggende øyer. Da jeg skulle gå av båten var det noen som spurte meg "Skal du av her?". Det var nok ikke så vanlig at det dukket opp et ukjent ansikt utenom sommersesongen. På ei litt større øy kjørte bussjåføren meg til hotellet etter at han hadde sluppet av den siste passasjeren, selv om bussen egentlig ikke gikk dit. Jeg gleder meg til fortsettelsen :-)

Jonas spiser maten andre kaller søppel

Når Jonas Blomberg Ghini leter etter mat i søpla handler det ikke om penger, men om en protest mot et samfunn stadig mer preget av overforbruk.

En til to ganger i uka drar NTNU-studenten Jonas Blomberg Ghini ut for å lete etter spiselig mat i søppelcontainerne til matbutikker i nærområdet. Det er sjelden han går tomhendt hjem, og han anslår at han dekker omtrent halvparten av matinntaket sitt på denne måten. Utvalget i søpla gjenspeiler til en viss grad utvalget i butikken, og Jonas kan velge og vrake blant indrefilet, ribbe og kjøttpålegg.

VIDEO: Bli med Jonas på mattokt, og hør ham fortelle mer om hvorfor han velger å spise det andre kaller søppel (innlegget fortsetter under).



Jonas kjenner ikke mange som skaffer seg mat på denne måten i Trondheim, men kan fortelle at det er mer utbredt i flere større byer rundt omkring i verden, deriblant i New York. Fenomenet har til og med et eget navn, og omtales som friganering eller ”dumpster diving”. Friganere finner ikke bare mat i søpla, det kan også være andre ting som møbler eller klær som andre har kastet. De lever altså i stor grad av andres overforbruk, og er på denne måten med på å redusere avfallsmengden samtidig som de setter fokus på en lite bærekraftig ressurshåndtering. I følge FN kastes så mye som en tredjedel av all maten som produseres i verden, og for Jonas er ressursspørsmålet en av hovedgrunnene til at han driver med friganering.

”Er du ikke redd for at du skal få i deg noe skummelt?”, spør jeg. Jonas forteller at han stoler på sansene, og bruker nesa for å avgjøre om noe er trygt å spise. ”Er du i tvil om noe er bra eller ikke, så er det bra. Hvis noe er dårlig så lukter det så… Man skjønner instinktivt at det her holder man seg unna.” Han er nøye på å sjekke at innpakningen på produktene er intakt, og han vasker alt før det plasseres i kjøleskapet. ”Jeg har ikke spist noe som jeg har blitt dårlig av”, forsikrer han.


Artikkelen og videoen er også publisert i Nettopp, nettavisa til Universitetet i Nordland, og ble laget i forbindelse med en innleveringsoppgave i nettjournalistikk.

The world is where we live

God helg til alle sammen med denne korte, fine videoen fra WWF!

<=> - Less is more

"Less is more" var mantraet til norsklæreren min på videregående, noe som bidro til å strippe språket mitt for krumspring. Senere fant jeg sitatet igjen på på toalettpapirholdere på offentlige toalett. Etter å ha pakket livet mitt i esker flere ganger, har jeg erfart at det ikke bare er for norskstiler og toalettpapir de tre små ordene har relevans. Ingen revolusjonerende nyhet, men greit å få en påminnelse i blant. Graham Hill har også skjønt det, og oppsummerer det hele i denne korte filmsnutten fra TED-talks. Se Graham Hill: Less stuff, more happiness:

Kjøttfri mandag - sunt og miljøvennlig

Hvis halvparten av alle husstander i Norge hadde spist to pakker kjøttdeig mindre i måneden, ville det spart miljøet for CO₂-utslipp tilsvarende det årlige utslippet fra omtrent 60 000 privatbiler [1]. Det må bety at om halvparten av alle husstander i Norge bytter ut kjøttmiddagen hver mandag i året og blir med på Kjøttfri mandag, så kan miljøet bli spart for CO₂-utslipp tilsvarende 120 000 privatbiler*. Det hadde vært noe. Med så mye fantastisk god vegetarmat det går an å lage, føles det som en lettvint og lystbetont måte å redusere CO₂-utslippene mine på.


Trenger du inspirasjon? Vegetaroppskrifter finner du under etiketten "vegetar" på bloggen min, på nettsiden til Kjøttfri mandag og på flere av matbloggene det er lenket til på høyre side i bloggen min.


Hverdagsveggis

Om du skulle bli hektet på vegetarmat, er det ingenting i veien for å ta en kjøttfri tirsdag, torsdag eller fredag også :-) Selv anser jeg meg selv som "hverdagsvegetarianer", det vil si at jeg for det meste koser meg med vegetarmat, men spiser kjøtt og fisk en gang i blant. Jeg har prøvd meg som vegetarianer i perioder også, men har landet på å spise kjøtt av og til. De gangene jeg lager kjøttmat hjemme, bruker jeg for det meste økologisk kjøtt eller viltkjøtt - bedre for miljøet og bedre på smak.

Jeg lurer på om noe har skjedd med nordmenns syn på kjøtt de siste årene. Når var det vi begynte å ta det som en selvfølge at vi skulle spise kjøtt av beste kvalitet hver dag? Selv om det er relativt mye kjøtt i norsk tradisjonskost, var det ingen selvfølge med kjøtt hver dag før. Dyrene ble godt utnyttet, og de beste delene ble spart til søndagsmiddagen og høytidene. Mange klager over matprisene, men skal likevel ha kjøtt daglig. Er det en nødvendighet eller menneskerett å spise kjøtt hver dag?


Lavkarbo kan gi store CO₂-utslipp

De store CO₂-utslippene knyttet til produksjon av kjøtt er noe å tenke på i disse lavkarbotider: Produksjon av én kilo oksekjøtt gir 13 ganger så mye CO2-utslipp som produksjon av én kilo med proteinrike linser [3]. Det finnes protein- og fettrik mat i planteriket også ... Yngve Ekern, matspaltist i Aftenposten, skrev på Twitter at lavkarbofolk er menneskehetens SUVer. Så her er en utfordring til alle lavkarbotilhengere: Sleng dere i det minste med på kjøttfri mandag, og gå på jakt etter gode vegetariske lavkarbooppskrifter.


Friskere og slankere vegetarianere

Jeg har møtt enkelte som er skeptiske til om vegetarianere får i seg alt de trenger. Hvis du bare fjerner kjøttet fra det du spiser til vanlig, uten å erstatte det med noe annet, så deler jeg bekymringen. De fleste vegetarianere jeg har møtt spiser imidlertid mye sunnere enn gjennomsnittet ellers i befolkningen, og næringsrik mat som linser og bønner er en del av grunnmuren i et vegetarisk kosthold.

Forskere i Loma Linda i California har over flere tiår overvåket helsetilstanden til et stort antall vegetarianere, og har blant annet funnet ut at vegetarianerne var mindre utsatt for høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdom enn kjøttspiserne [2]. I tillegg var gjennomsnittsvekten lavere hos vegetarianerne enn ikke-vegetarianerne. Det bør sies at de 30 000 vegetarianerne som var med i undersøkelsen også levde et sunt liv på flere måter. Men poenget er uansett at et vegetarisk kosthold ikke er skadelig, snarere tvert i mot - så lenge du passer på å spise variert og lar belgfrukter bli en del av basisen i kostholdet.



Kilder:
[1] Kalvig, S. og Viste, E. (2007) Himmel og hav. Schibsted Forlagene, Oslo.
[2] Fraser, G. (1999) Associations between diet and cancer, ischemic heart disease, and all-cause mortality in non-Hispanic white California Seventh-day Adventists . American Journal of Clinical Nutrition.
[3] Meat Eater's guide

* Hvis jeg tar utgangspunkt i at hver husstand bruker én pakke kjøttdeig per middag.

Bør syklister få betaling?

Positiv bomring for syklister, det vil si at man får betalt for hver gang man passerer bomringen med sykkel i stedet for bil, er blant forslagene fra noen arktitektstudenter fra NTNU i Trondheim. Bør vi betale folk for å ta beina eller sykkelen fatt i stedet for bilen? Tanken har slått meg tidligere også, og denne artikkelen fikk meg til å spinne videre på ideen:

Flere syklister og fotgjengere vil kunne gi

- bedre byluft
- kortere bilkøer
- bedre folkehelse, mindre utgifter i helsesektoren, færre sykmeldinger
- mindre CO₂-utslipp

Bilde: Richard Masoner, CC-lisens: CC BY-SA 2.0

Alt dette er tjenester som gir både økonomisk, helsemessig, miljømessig og trivselsmessig gevinst, og jeg tror samfunnet ville spare mye mer enn det koster - også om man kun tenker i kroner og øre.

Et alternativ til registrering av passeringer av bomring kunne være å ha en registreringsordning tilknyttet sykkelparkering ved arbeids- og studiesteder. Man kunne da på forhånd ha lagt inn hvor mange kilometer det er til jobben, slik at de som bor langt unna kunne få like stort utbytte for å for eksempel sykle hver tredje dag, som de som bor nærme får for å sykle hver dag. På denne måten kunne også alle som bor utenfor de største byene fått ta del i ordningen. Mulighetene er mange.

Noen som har tanker om hvordan dette kunne fungere i praksis?

Bilde: Simon Blackley, CC-lisens: CC BY-ND 2.0

Edit: Fikk tips om en underholdende artikkel om sykling fra Morgenbladet, skrevet av Linda Eide. Den er absolutt lesverdig om du har fem minutter til overs :-)

Spiselige blomster

Sitrontagetesene og blomkarsene mine sto i full blomst da jeg kom tilbake til Trondheim etter sommerens nomadetilværelse. Ikke bare er de pene å se på, men blomstene er spiselige og hele planten lukter friskt av sitron når du tar i den.

Sitrontagetes/kryddertagetes. Bilde: Anne Olga Syverhuset.

Etter mine uker som arbeidende gjest på en biodynamisk gård i fjor, fikk jeg virkelig øynene opp for hvordan blomster kan friske opp en traust salat, og flere imponerte blikk ble sendt i retning matboksen min utover høsten, selv om jeg ikke hadde gjort stort mer enn å sette på en liten blomst på nista. Så i vår klarte jeg ikke holde meg selv i trøya selv om jeg visste jeg kom til å være bortreist mye av sommeren, og sådde flere sorter spiselige blomster. Takket være en nabo med grønne fingre var det heldigvis flust med blomster igjen da jeg kom tilbake.

Blomkarse. Jeg må innrømme at disse er naboens. Siden de var de fineste, tok jeg bilde av de i stedet for mine.
Bilde: Anne Olga Syverhuset.

Det var ikke så lett å få tak i frø til sitrontagetes, eller kryddertagetes som jeg også har hørt det kalles. Vanlige blomsterbutikker jeg var innom hadde bare vanlige uspiselige tagetessorter, så jeg endte med å bestille frø på nett fra Fuglebjerggaard i Danmark.

En salat til å bli glad av :-D Bilde: Anne Olga Syverhuset

Selv om jeg ikke har oppdatert her så ofte de siste månedene, er jeg aktiv på Twitter, så følg meg gjerne der.

Fortsatt god sensommer!

Publisert artikkel fra byttefesten

Når er artikkelen fra byttefesten på Etikken publisert i Nettopp, nettavisa til Universitetet i Nordland. Her finner du også den ferdige videoreportasjen min :-)

Byttefest på Etikken i Trondheim from Anne Olga Syverhuset on Vimeo.

PS. Det er ikke for sent å slenge seg med på byttefest. Varer kan leveres til den 8. (i morgen), og ting kan hentes helt til den 10. Og du trenger ikke levere noe for å ta med deg ting.

Videoreportasje fra byttefest på Etikken

"Non-profit"-butikken Etikken i Trondheim gjentar suksessen fra i vinter og arrangerer for andre gang byttefest i butikklokalene mellom 30. mai og 10. juni. Her kan folk levere ting som ligger ubrukt og tar opp plass, og de kan ta med seg ting andre har levert hjem. Fram til 8. juni tar de i mot det meste, bortsett fra møbler og andre ting som tar stor plass. Kunde- og markedsansvarlig Une Aina Bastholm forteller at det hittil har vært flere som leverer enn som henter ting, og det er ingen krav om at man må levere noe for at man skal kunne ta med seg noe.

Det er mye fint som blir levert, og alt fra klær og bøker til elektriske duppeditter var blant det jeg fant i hyllene da jeg var innom for å lage videoreportasje i forbindelse med deltidsstudiet jeg tar i nettjournalistikk. Sist de arrangerte byttefest fikk de til og med inn en fungerende laptop som en heldig kunde kunne ta med seg hjem.

Under kan dere se førsteutkastet til videoreportasjen min. Den skal også publiseres på nettavisen til UiN, Nettopp, etterhvert når artikkelen er klar.



Foto og video: Anne Olga Syverhuset

Nesehorn mot allergi

Nei, jeg snakker ikke om tvilsomme preparater laget av utrydningstruete arter, men derimot om et horn laget av plast. De siste par bjørkepollensesongene har jeg nemlig stort sett klart å holde allergiplagene i sjakk ved hjelp av et nesehorn som jeg bruker til å skylle nesa med lunkent saltvann. Skyllingen både forebygger og behandler, og er såvidt jeg vet helt fritt for bivirkninger. Jeg er så heldig at jeg bare er litt allergisk, og for meg er dette til god hjelp. For de som er sterkt plaget av allergi er nok bruk av nesehorn neppe tilstrekkelig alene, men det kan være med på å lindre plagene noe.

Nå er vel det å fylle nesa med vann noe de fleste av oss i utgangspunktet forbinder med ubehag, men dersom saltinnholdet og temperaturen er passelig, kan det slettes ikke sammenlignes med å ufrivillig få vann i nesa i svømmehallen. Behagelig, nja. Men heller ikke direkte ubehagelig. En strøken teskje salt er akkurat passe til et fullt nesehorn. NB. Det er viktig at du bruker salt uten tilsatt jod.

Neseskylling kan også brukes ved forkjølelse og bihulebetennelse, og det kan minske behovet for den avhengighetsskapende nesesprayen du får kjøpt på apoteket. Herved er tipset overbrakt andre nysefrender.

Tett i nesa eller snørrete? Mer info om bruk av nesehornet finner du hos Yogaprosess AS. Her finner du også bilder av "dyret", dersom du er nysgjerrig.

Bakt seifilet med parmesanpanering

"Med denne retten kunne du sjarmert enhver nordlending", fortalte kjæresten meg etter at han hadde inntatt søndagens fiskemåltid. Litt av et kompliment når det kommer fra en som vanligvis synes hvit fisk kan være kjedelig og smakløst. Æren for retten kan jeg nok ikke ta selv, da det er Andreas Viestad som står for oppskrifta i artikkelen "Sei om det" i Dagbladet Magasinet.

Kort oppsummert består retten av sei gnidd inn med godsaker som hvitløk, dijonsennep og urter, og deretter snudd i en blanding av finrevet parmesan og brødsmuler. Eller parmesan og mel, som jeg brukte. Her finner du hele oppskrifta, og flere andre oppskrifter med sei. Sei kan du spise med god samvittighet, da norsk seifiske regnes som bærekraftig.

Skulle gjerne hatt et bilde av retten, men den havnet raskt i magen, for å si det på den måten. Den smakte uansett mer spennende enn den så ut, men om du er nysgjerrig, er det et bilde øverst i artikkelen jeg har lenket til.

For mer informasjon om hvilke fiskearter du kan spise med god samvittighet og hvilke du bør styre unna på grunn av overfiske eller miljøbelastende fangstmetoder, anbefaler jeg deg en titt i WWFs sjømatguide.

God og trygg ansiktskrem fra Lykkelig som liten

Lykkelig som liten sin hudkrem var en av kremene som gikk helt til topps i Grønn hverdag sin rangering av ansiktskremer. Etter noen måneders bruk har den også blitt en favoritt i baderomshylla mi, både som ansiktskrem, håndkrem og generell hudkrem.

Foto: Anne

Tidligere har jeg brukt og vært godt fornøyd med Lavera Neutral face fluid, men i vinter begynte huden i ansiktet å bli litt tørr, og jeg måtte se meg om etter et alternativ. Jeg oppdaget da Lykkelig som liten. Hudkremen deres er litt fetere enn Lavera Neutral face fluid, men den har en behagelig konsistens og trekker raskt inn i huden. Den er også fin å bruke som håndkrem eller bodylotion, så det er den eneste kremen jeg trenger om vinteren.

En topplassering fra Grønn hverdag betyr at kremen ikke skal inneholde miljøbelastende eller helseskadelige stoffer, og kremen er derfor et godt miljøvalg. Kremen finnes i to varianter, en uten tilsatt lukt og en med lukt av lavendel. Varianten uten tilsatt lukt kan være et godt alternativ for deg med sensitiv hud eller allergi. Kremen er utviklet av et legepar bosatt i Trondheim, og den produseres av nonnene på Tautra Mariakloster. For meg som bor i Trondheim er derfor kremen også et svært kortreist alternativ. Kremen er naturligvis heller ikke testet på dyr.

Lykkelig som liten fokuserer på trygge hudpleieprodukter for barn, men konklusjonen min er at produktene like gjerne kan brukes av voksne. Lykkelig som liten - og lykkelig som stor :-)

Selv kjøpte jeg kremen på Helios i Trondheim, men kremen kan også kjøpes i nettbutikken til Lykkelig som liten og i flere flere butikker i Trondheim, Oslo og Stavanger.

.