tirsdag 7. desember 2010

Garantert kort levetid


Tilbakeskritt


Tenk om de tynne nylonstrømpene kunne holdt seg pene i årevis, og ikke fått hull ved første nærkontakt med et stolbein. Eller hva om du slapp å skifte en eneste lyspære i løpet av livet, fordi de varte i over 100 år? Dette er ikke et framtidsbilde, men snarere det som var virkeligheten i en nær fortid. Da nylonstrømpene først dukket opp på 30-tallet, var de så sterke at de kunne brukes til å taue biler med. Og på en brannstasjon i USA har de en lyspære som har lyst i over 100 år... Så det er slettes ikke tull når folk sier at de lagde ting som varte før, og at alt går så mye lettere i stykker nå til dags.

Kvinnene elsket de holdbare, tynne nylonstrømpene, men noen fant ut at de kunne tjene mer penger på å selge strømpebukser som blir ødelagt etter en rolig kveld på byen, eller lyspærer som bare lyser 1000 timer. Og det er ikke bare strømpebukser og lyspærer som er designet for å ha begrenset levetid, men snarere det meste av det vi omgir oss med av produkter i dag. Begrepet planlagt foreldelse inkluderer både at produkter er laget for å bli ødelagt raskt, og at produkter designes for å skape imaginære behov hos forbrukerene, slik at de skal føle at de virkelig trenger den nye mobiltelefonen, de nye skoene eller hva det måtte være.

Dette, og mer til, kan dere lære mer om i den interessante dokumentaren "Garantert kort levetid" på nrk nett-tv. Jeg anbefaler alle å se den!


Grønt - fra vugge til vugge

Når vi har en økonomi som baserer seg på ubegrenset vekst i en verden av begrensede ressurser sier det seg selv at det ikke kan gå bra. Derfor er det godt å se at mange begynner å stille spørsmål ved dagens "bruk og kast"-samfunn, og ikke godtar at produkter har en kunstig kort levetid. Dersom de reelle kostnadene for alle stadiene i et produkts livsløp innkalkuleres i prisen på produktet, kan en bærekraftig forretningskultur framtvinges. Dersom produsentene må betale for håntering av produktet etter at det har blitt søppel, i stedet for å lukke øynene og sende søppelet til Afrika, og dersom de må betale for det materialutvinning og -produksjon faktisk koster miljøet, vil det bli lønnsomt å velge materialer som er biologisk nedbrytbare og å tenke holdbarhet og gjenbruk.

Earth provides enough to satisfy every man's need, but not every man's greed. ~Gandhi~

3 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg ble tipset av min far til å se denne dokumentaren. Man blir veldig trist når man ser at produsentene med vilje lager produkter med begrenset holdbarhet. Idag blir man gjerne sett på som gjerrig dersom man prøver å spikke på noe som er gått istykker. Noe er veldig galt når et reservebatteri til en drill koster nesten det samme som en ny med koffert og 2 batterier!

Helene Harefrøken sa...

Godt innlegg, Anne! Irriterer meg over at ting lages for å brukes og kastes, i alle fall når det er så åpenbart som i eksempelet med nylonstrømpen!

Cecilie sa...

Så litt av denne dokumentaren. Jeg vet ikke hvorfor jeg fremdeles lar meg sjokkere av menneskers ondskap og grådighet (med tanke på hvor langt enkelte er villige til å gå for å få litt profitt)... Men dokumentaren var definitivt en tankevekker. Man kan bli paff av mindre...

Bra innlegg nå rett før jul! Kanskje folk tenker to ganger når de handler (eller forhåpentligvis ikke-) julegaver.