Kjøreregler for kleskjøp

Fra tid til annen dumper det postordrekataloger med vårens mote eller sommerens heteste plagg ned i postkassa mi. Tanken om å si fra at jeg ikke lenger ønsker å motta disse fristelsene har streifet meg i blant, men så har jeg som regel kommet med ett eller annet godt(?) argument til meg selv for å ikke gjøre det. Det er jo ikke som om jeg kjøper meg mer klær av den grunn, jeg kjøper jo bare hvis jeg virkelig trenger noe nytt. Eller?

I går kom postbudet med enda et eksemplar, denne gangen med tittelen "Summer time". Det høres jo unektelig deilig ut med sommer når snøføyka står utenfor vinduet en maidag i Trondheim. Det var da en av mine samboere så katalogen som lå på kjøkkenbordet i påvente av en rask gjennomtitting på veien ut i papirsøpla, og kom med en litt småsyrlig kommentar: "Skriver du om dette på bloggen din også?". Jeg kom med et arsenal av tynne forsvarsargumenter; "jeg bestiller jo sjelden noe da", "hvis jeg bestiller noe i framtida fordi jeg har bruk for det så begynner de jo bare å sende ut kataloger igjen" og "de har en del klær av økologiske materialer også", men innrømmet innerst inne overfor meg selv at hun egentlig har rett, jeg har tross alt tenkt tanken selv også.

Uansett hvordan jeg vrir og vender på det så er det større sjanse for at jeg kjøper meg noe jeg ikke har bruk for om jeg omgir meg med fristelser, enten det er i form av en postordrekatalog, en internettside eller en butikk som "jeg bare skulle gå gjennom på vei hjem". Og det er ikke til å komme unna det faktum at klesproduksjon har en stor negativ innvirkning på miljøet, i tillegg til at de som syr klærne våre i mange tilfeller har en lønn som er så lav at de ikke kan leve på den. Selv om det finnes materialer som er mindre miljøbelastende og produsenter som tar etikk og levelønn på alvor, så har Grønn Hverdag fortsatt rett når de sier at "det mest miljøvennlige kleskjøpet er det du ikke gjør".

Så i dag sier jeg fra om at jeg ikke lenger ønsker å få tilsendt kleskataloger i posten. Og så har jeg innført kjøreregler for meg selv:

1. Spør meg selv: Trenger jeg virkelig dette?
2. Hvis jeg finner ut at jeg har behov for noe: Undersøk muligheten for å få tak i det brukt, f.eks. på finn.no, bruktbutikker eller loppemarked. Om det er noe jeg kun trenger i en spesiell anledning kan det også være aktuelt å låne av familie og venner. Takk Ingebjørg :)
3. Hvis jeg må kjøpe nytt: Velg kvalitet, legg heller litt penger i å kjøpe noe som varer lenge og som jeg virkelig liker og kommer til å bruke mye. Velg klær i materialer som er mindre miljøbelastende når jeg har muligheten til det.
4. En ting inn, to ting ut. Dersom jeg kjøper et nytt plagg eller et par nye sko, må to ting leveres på loppemarked eller til en bruktbutikk. Dette har to funksjoner. For det første får det meg til å tenke grundigere gjennom om jeg virkelig trenger noe nytt, og for det andre blir det ryddigere hjemme hos meg. Dette punktet er det selvfølgelig ikke mening i om man ikke allerede har mer enn man trenger.
5. Hvis noe blir ødelagt, forsøk å reparere det. Kanskje kan det sys om og brukes til noe annet?

Så blir det store spørsmålet om jeg virkelig trenger det fine skjørtet som jeg så i fristelsen på kjøkkenbordet... Mest sannsynlig ikke.

Les mer:
Kle deg grønt (Naturlig livsstil)
Billig fordi hun fortjener det? (Fremtiden i våre hender)
Klær og sko = et halvt tonn CO2 (Grønn Hverdag)
Klær og tekstiler (Grønn Hverdag)