Én verden på deling

There is enough for everyone's need, but not for everyone's greed.

- Mahatma Gandhi


23. februar ble rapporten State of the World 2010 fra WorldWatch Institute lagt fram. Årets rapport understreker nødvendigheten av forbruket må ned for at vi skal klare å få verden på rett kjøl igjen. Samme dag, 23. februar, kunne vi lese i ABC nyheter at LO krever en økning i kjøpekraft i årets lønnsoppgjør...

Bakgrunn:

Forbruket per person tredoblet seg mellom 1960 og 2006 på verdensbasis, kan vi lese i State of the World 2010. Samtidig med at forbruket øker ser vi konsekvensene i form avskoging, utarming av ressurser, utrydding av arter, fordriving av urfolkgrupper fra landområdene deres og økt utslipp av klimagasser, for å nevne noe. Verdens befolkning bruker i dag ressurser tilsvarende et økologisk fotavtrykk på 1,3 jordkloder, og befolkningsveksten er stadig økende. Samtidig vet vi at en liten, rik elite av verdens befolkning bruker mesteparten av ressursene. Vi trenger en holdningsendring, og det begynner å haste. Her i Norge bruker vi per i dag så mye ressurser at dersom alle i hele verden skulle brukt like mye som oss ville vi trengt 3,5 jordkloder.

Det at det finnes folk som sier de har shopping, altså forbruk, som hobby er for meg et symptom på en syk og lite bærekraftig kultur. Stadige krav om økt kjøpekraft likeså. Det er noe fundamentalt feil med et økonomisk system som baserer seg på ubegrenset vekst i en verden med begrensede ressurser. Vi trenger politikere og økonomer som ser dette og som tør å gjøre noe med det. De må legge til rette for at folk flest skal kunne leve på en bærekraftig måte. Og vi som privatpersoner må være villige til å endre på noen av vanene våre. I solidaritet med de 80 prosentene av verdens befolkning som bare har 20 prosent av verdens ressurser å klare seg på, og med de som skal bo her etter oss.

Teksten over er inspirert av deler av en spansk innleveringsoppgave jeg skrev i februar.