Symaskin, quinoapizza og Snøhulemannen

Snøføyka står utenfor vinduet, og her jeg sitter med tekoppen i hånda er jeg i grunnen glad for at jeg ikke bor utendørs året rundt slik som Sverre Nøkling, de siste dagene ofte omtalt som "snøhulemannen" etter dokumentarfilmen med samme navn. Jeg kjente riktignok anslag av turabstinens mens jeg så filmen i kveld, for det begynner å bli en stund siden jeg har sovet ute en stjerneklar vinternatt. Selv om det ikke alltid er like idyllisk, som når jeg holdes våken av kalde føtter, eller når jeg ligger i den varme soveposen og gruer meg til å stå opp for å gjøre et nødvendig ærend i kulda, så er det først og fremst de fine skiturene, naturopplevelsene og fellesskapet som opptar størst plass både i minnet og på filmrullen. Men så er det veldig deilig å komme hjem igjen og krype ned i ei myk seng etter en god og varm dusj også... Jeg blir nok neppe noen snøhulekvinne med det første, men det er uansett inspirerende å se noen som lever så enkelt. Jeg tror det ligger en frihet i det man kan klare seg uten.

Selv om det er skjelden maten sjelden smaker så godt som på fjellet, så synes jeg at en av fordelene med å bo innomhus er at det gjør kokkelering litt enklere. I går testet jeg quinoa på pizza, og det fungerte kjempefint. Jeg lagde pizzafyll av løk, sopp, hakka tomater, hakka soltørka tomater, pesto, krydder og altså litt kokt quinoa. Quinoaen bidrar sammen med osten på toppen med proteiner, og er i tillegg rik på fosfor, jern, magnesium og vitamin A, E og B. Smakte godt gjorde det også :)

Ellers så har jeg nylig gått til anskaffelse av symaskin, eller traktor som de kalte maskina i butikken. Den robuste saken lever etter sigende opp til navnet sitt ved å takle blant annet presenninger og flere lag med dongeri. Liker ting som tåler litt og som varer i mange år :-) Så nå ligger forholdene til rette for både redesign og reparasjoner her i huset. Gleder meg!