Fra levende regnskog til monotone oljepalmeplantasjer

En tukan med et fargesprakende nebb som nesten er større enn kroppen sitter i toppen av et tre som kanskje har stått på samme plass med røttene sine godt plantet i jorda mange ganger så lenge som jeg har levd. I et annet tre kan jeg såvidt skimte noe som kan ligne på en ball med hår, det er et dovendyr som lever sitt liv i sakte film høyt oppe i tærne. På bakken er noen bladskjærermaur travelt opptatt med å bringe friske blader som de kan dyrke sopp på tilbake til kolonien. En enkelt koloni kan bestå av hele 4-5 millioner maur, og ulike grupper maur har fast definerte arbeidsoppgaver. Det finnes for eksempel egne speidermaur som leter etter nye planter. Når de oppdager en art de ikke har sett før tar de med seg prøveblader hjem der en annen maur prøvedyrker litt sopp på det nye bladet. Dersom soppen trives, sendes mange maur ut til stedet der den nye planten ble funnet for å hente flere blader. Egne krigermaur passer på at uvedkommende ikke tar seg inn i de underjordiske gangene. Regnskogen er full av slike fascinerende dyr, insekter, planter og samfunn, og jeg har vært så heldig å få besøke denne eventyrlige verdenen i løpet av ukene som har gått siden sist.

Til venstre: Ekornape (Mono titi), en truet apeart med sterkt begrenset utbredelse i Costa Rica. Til høyre: Kolibri. Bildene er tatt av meg og kjæresten.

Men jeg har også sett endeløse, monotone plantasjer med oljepalmer. Mange steder i verden hogges dessverre store regnskogområder ned for å gi plass til produksjon av palmeolje - en olje som er ettertraktet både i kosmetikk, drivstoff og i matvarer. Der det tidligere var yrende dyreliv og en symfoni av fuglesang, sikadespill og rop fra brøleaper har mange dyrearter mistet hjem og levebrød, og man kan nå se flere kilometer rett fram mellom de trådrette radene av oljepalmer der skogen før sto tett som en vegg. I tillegg til et betydelig tap av dyre- og plantearter bidrar også denne etableringen av oljepalmeplantasjer til klimaendringer. Regnskogene lagrer nemlig store mengder CO2 som frigjøres når skogen ødelegges. Som om ikke dette var ille nok, fører plantasjedriften til stor miljøbelastning på grunn av bruk av sprøytemidler mot insekter og ugress, samt kunstgjødsel. I områder med urbefolkning ender de lokale ofte opp som de økonomiske taperne i tillegg til at de får leveområdet sitt rasert.

Oljepalmeplantasje, bilde tatt av Craig/Wikimedia Commons

I tillegg til å true regnskogen, truer palmeoljen også helsa di. Palmeolje øker nemlig konsentrasjonen av det usunne LDL-kolesterolet i blodet

Etterspørselen etter palmeolje er økende, og finnes dessverre i mange vanlige mat- og kosmetikkprodukter også i Norge. Palmeolje er ofte ikke merket som palmeolje, men går under fellesbetegnelsen "vegetabilsk olje". Den blir ofte brukt i ferdigmat, og du kan for eksempel finne det i babymat og toroposer. Her kan du se en liste over noen av matvarene der palmeolje skjuler seg under betegnelsen vegetabilsk fett eller vegetabilsk olje. Til og med i produkter som påberoper seg å være litt "grønnere", som for eksempel kremer fra Green People, finner man palmeolje i listen over ingredienser. Sertifisering av palmeolje veldig nytt og det er foreløpig usikkert hvorvidt sertifisering kan bidra til å løse noen av problemene knyttet til produksjonen.

Hva kan du gjøre? Du kan unngå å bruke de produktene som inneholder palmeolje, og du kan ta kontakt med produsentene og si fra at du ikke ønsker å kjøpe produkter med palmeolje. Uten forbrukere som er villige til å bruke produkter med palmeolje tvinges produsentene til å velge andre og mer miljøvennlige oljer, og det blir mindre lønnsomt å etablere plantasjer. Du kan også bidra til å bevare regnskog ved å bli Regnskogvokter via Regnskogfondet, en organisasjon som i over 20 år har arbeidet for å redde regnskog i Amazonas, Asia og Afrika.

Norske kyr fores med ødelagt regnskog

Palmeolje er ikke alene om å rasere regnskogene, også soya må ta sin del av skylden. Soyamel blandes i kraftfôret til kylling, melkekyr, kjøttfe, svin og oppdrettsfisk, mens soyaoljen brukes i alt fra margarin til majones og kaker. "Godt norsk" mat er derfor ikke like uskyldig som man skulle ønske, men baserer seg på langreiste og lite bærekraftige råvarer. Lavere kjøttforbruk er derfor et regnskogvennlig tiltak.

At man bør unngå å kjøpe hagemøbler av tropisk regnskog bør være unødvendig å nevne, men jeg gjør det likevel. Det har kommet flere gode alternativer til tropisk tømmer basert på nordiske tresorter. Disse er slitesterke og har et utseende som minner om regnskogtømmer, og er også gode alternativer for båtfolket. Merkeordningen FSC (Forest Stewardship Council), som flere sikkert har hørt om, har vært innblandet i flere skandaler. Det beste er derfor å unngå tropisk tømmer helt.

Les mer:
Ødeleggende palmeolje (Regnskogfondet)
Palmeolje: Usunn for kropp og klode (Forbrukerrådet)
Palmeolje i Nestlés sjokolade ødelegger orangutangenes regnskog (Greenpeace)
Død regnskog i maten din (Forbrukerrådet)
Vår kjøttlyst spiser opp regnskogen (Vårt land)
Velg regnskogfritt! (Regnskogfondet)
Norsk alternativ til tropisk tømmer (Hus & Bolig)