mandag 8. februar 2010

Tommys siste reise

"Fortjener Tommy et liv før døden - selv om han bare skal bli kalvestek?", spør Aftenpostens A-magasin i artikkelen "Et stykke kjøtt". De har satt søkelyset på nordmenns forhold til kjøttet vi spiser og den lite bevisste holdningen til sammenhengen mellom kjøttpriser og dyrevelferd.

Bilde: federico stevanin / FreeDigitalPhotos.net

Kriminologiprofessor Guri Larsen ved Universitetet i Oslo er i følge A-magasinet overbevist om at vi ikke ville makte å spise dyrene dersom vi tar inn over oss hvordan de behandles.
"Hadde dere vist større interesse for hvordan dyr har levd og er blitt slaktet, ikke bare for hva kjøttet koster, måtte dyrevelferd ha blitt tatt på større alvor. Folk bruker gladelig titusener i året på hunden sin, men nekter å bruke noen tiere ekstra på kjøtt fra dyr som har levd et godt liv." "Fremmedgjorte forbrukere er først og fremst et problem for dyrene", konstaterer den økologiske melkebonden som A-magasinet har intervjuet.

A-magasinet påpeker at det er noe dobbeltmoralsk over hvordan vi rettferdiggjør at kuer, griser, kyllinger og fisk påføres store lidelser mens vi gjør alt hva vi kan for at kjæledyrene våre skal ha det godt. "En gris er jo like intelligent, leken og kjærlig som en hund, og en hund er like næringsrik som en gris, og begge smaker, ifølge kjennere, fortreffelig, påpeker Foer, og ironiserer over hvordan franskmenn elsker sine hunder, men spiser hester; spanjoler elsker sine hester, men spiser kuer; indere elsker sine kuer, men spiser (i likhet med en rekke andre folkeslag) hunder."

Kalvene Tommy, Storm og Bikkjestjerten som A-magasinet har fulgt på sin siste ferd på vei mot middagsbordet har vært så heldige å få leve sine korte liv på en økologisk gård, og har fått tilbringe tid i friluft sammen med mødrene sine. Ikke alle kalver er så heldige. Økologisk husdyrhold legger vekt på at dyrene skal få leve i samsvar med de naturlige behovene og ha mulighet til å bevege seg utdendørs hele året.

Husdyrholdet i Norge er blant de minst industrialiserte av de vestilige land, men krav om billigere mat tvinger fram større gårder og mer effektivisering også i Norge. Prisen på mat i Norge har for øvrig aldri vært så lav som den er i dag. Prisen på ett kilo koteletter er for eksempel redusert til en sjettedel, sammenlignet med prisnivået i 1986. Så er spørsmålet om vi som forbrukere synes det er verdt å betale for at dyrene skal få leve et mest mulig naturlig liv fram til de havner på matbordet.

Les artikkelen fra A-magasinet her.

6 kommentarer:

Tove sa...

Veldig bra at du tar opp dette med fremmedgjøring av maten vår! Her er et program Linda Eide har laget om nettopp det samme. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/313569 Det ble en voldsom debatt da denne ble sendt, for sjefen hennes valgte å sensurere den. Han mente at det ville bli for hard kost for folk i sofaene sine rundt omkring. Linda ble selvfølgelig knallsint, og fikk vel med dette bevist HVOR fremmedgjort vi faktisk er - at vi ikke tåler å se det hvor maten vår kommer fra engang.

Til slutt vil jeg legge til, at jo mindre kjøtt og meieriprodukter vi spiser, jo færre dyr lever et liv i "fangenskap" for vår skyld...

Anne sa...

Takk for link! Har ikke fått sett den enda pga. at jeg ikke får sett nrk nett-tv på pcen min, men skal se om jeg får fikset det, evt. sett det på en annen pc.

Cecilie sa...

Viktig tema, dette! Er bekymringsverdig at så få bryr seg om hvor maten kommer fra, og hvordan dyrene har blitt behandlet før de ble middag.

Jeg slår et slag for Astrid Lindgrens bok "Min ko vil ha kul", en pro-økologi bok som kom ut for ganske mange år siden.

Er en ting om folk er for trangsynte og gjerrige til å tenke på dyrenes beste, men jeg syns det er litt merkelig at de ikke velger økologisk for sin egen egoistiske del. Jeg mener, alle med velfungerende smakssanser velger jo så klart egg fra frittgående høns! Og alle som har smakt lammelår fra økologisk lam velger jo så klart det.

Sv: Nei det er absolutt en film som kan være verdt å få med seg! Men det er så klart en forutsetning at man liker romantiske komedier. En gutt som bare liker sci-fi og action thrillere vil nok pent lite ut av kinobesøket. Selv er jeg ikke den største fan av sjangeren, jeg foretrekker svenske, danske, spanske eller gjerne italienske filmer. Men den var veldig bra til å være romantisk komedie :)

Kjempebra gaver med kinogavekort, syns jeg! Stor fan av det ;) Så ta gjerne med deg venninnene dine på den, dere vil få en koselig kinoopplevelse, og forhåpentligvis vil dere få ledd litt. Kunne gjerne sett den igjen :)

Hehe, ja er fort gjort å forsvinne litt når man planlegger ferie! :P Vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på å lese om Cuba, og sjekke utallige Casa particulares. Halve moroa er jo forberedelsene :)

Ellen Marie Albertsen sa...

Ja smaker endel kokos ja... =)

Veldig viktig tema du tar opp ovenfor her.. Vi skal prøve å bli flinkere til å kjøpe økologisk kjøtt fremover...

Cecilie sa...

Sv: Ja, syns hun har en del behagelig musikk :)

Er nok de færreste som har hørt om den boka ja, står ikke sammen med Emil og Pippi i bokhandelen :P Forresten, vent nå litt... Nå ble jeg i tvil om den er gitt ut som bok eller om den bare er trykket som bidrag til debatten om behandlingen av husdyr. Skal sjekke det opp i en av bøkene mine.

Spanske filmer ja... Der er mye rart ja :P Jeg har sett en del film som har tilknytning til cuba, musikken der eller historiske personer. Blant annet Diarios de Motocicleta, El Argentino og El Guerillero om Che. Lista de Espera er en annen ganske kjent cubansk film. El labirinto del Fauno var litt skummel syns jeg å huske, og nokså merkelig film. En enda skumlere film er El Orfanato, den var tålig nifs, men fy søren så bra! (Jeg hater skumle filmer jeg også, men denne var faktisk bra).

Almodóvar blir litt i særeste laget for meg, så det er vel de spanske filmene jeg kommer på i farta. Kanskje du har noen tips til meg? :)

B. sa...

Veldig, veldig viktig artikkel. Og blogpost :)