En hyllest til økologisk mat

Bortskjemte smaksløker

Når en først har satt tennene i en solmoden økologisk cherrytomat, som bringer tankene til lange, solfyllte sommerdager, da frister neppe de oransje, blasse billigtomatene mer. Og har en først vent seg til at paprika skal smake paprika, og ikke paprika med en besk ettersmak av sprøytemidler - da blir ikke den vanlige stusselige paprikaen noen sinne det samme igjen. Med råvarer av god kvalitet blir maten god, og behovet for smaksforsterker forsvinner.

Det er ikke bare i frukt- og grøntavdelingene jeg finner smaksforskjeller, men også i kjøttdisken. Jeg har aldri smakt bedre og saftigere kyllingkjøtt enn kjøtt fra kyllinger som har hatt mer plass å boltre seg på og som har fått bruke lenger tid på å vokse seg store. Og så egg da. Du trodde kanskje at egg smaker egg, uansett. Tja.. Ikke nødvendigvis. Jeg har smakt egg fra høner som var foret på kokte grønnsaker, og jammen smakte de ikke fantastisk. Og plommen var oransj. Om de var økologiske vet jeg ikke, men hønene hadde det i hvertfall bra i matveien.

Miljø og helse

Det diskuteres om økologiske matvarer inneholder mer næringsstoffer enn konvensjonelt dyrkede matvarer. Enkelte undersøkelser viser at økofrukt er sunnere på grunn av et høyere innhold av næringsstoffer og antioksidanter, mens andre ikke finner signifikante forskjeller. I Aftenposten i går kunne vi lese påstander om at økologisk landbruk hverken er sunnere eller mer miljøvennlig, og i etterkant har debatten rast på debattsidene til artikkelen. Du kan lese artikkelen her. Oikos svarer på Aftenpostens utfall med artikkelen "Helsegevinster ved økologisk drift for jord, dyr planter og mennesker". De legger vekt på at den største forskjellen mellom økologisk og konvensjonelt landbruk når det gjelder helse er at ved økologisk landbruk utsettes ikke miljøet og bøndene for den risikoen som kjemisk-syntetiske sprøytemidler utgjør. De forteller at WHO anslår at 3 millioner mennesker forgiftes av sprøytemidler hvert år. Den største andelen av disse bor i u-land, men også i Norge har det blitt funnet sammenhenger mellom enkelte helseplager og bruk av sprøytemidler blant bønder og gartnere. Dessuten er det vanskelig å beregne effektene av helse- og miljømessig risiko ved bruk av sprøytemidler, og man ser ofte ikke effektene før det har gått flere tiår. I tillegg til dette har vi den såkalte coctaileffekten, som går ut på at enkelte stoffer endrer effekt når de kommer i kontakt med andre stoffer. Fravær av sprøytemidler er en av grunnene til at vi ofte finner et større artsmangfold på og rundt økologiske gårder enn ved konvensjonelle gårder. Du kan lese mer om økologisk landbruk og biologisk mangfold i denne artikkelen fra Bioforsk.

Dersom man velger økologiske produkter slipper man å utsette seg for sprøytemiddelrester i maten. I følge Oikos blir det funnet sprøytemiddelrester i halvparten av frukt og grønnsaker som dyrkes konvensjonelt. Og jeg kjenner noen som trodde de var allergiske mot tomater, men som oppdaget at de kan spise økologiske tomater uten å få noen allergisk reaksjon. Da tenker jeg at det ikke er tomatene de er allergiske mot - men sprøytemidlene!

Verdens matvaresikkerhet

En del kritikere hevder at vi ikke kan brødfø jordens befolkning på kun økologisk mat fordi avlingene blir mindre. Samtidig viser undersøkelser FNs miljøprogram har utført blant 1,6 millioner småbønder i sju østafrikanske land at at avlingene økte med opp til 128 prosent etter omlegging til økologisk landbruk. Les mer her. At omlegging til økologisk landbruk ikke truer verdens matvaresikkerhet ble også konklusjonen på en konferanse om økologisk landbruk og matvaresikkerhet i 2007, les mer om dette her.

Vil du vite mer om økologisk landbruk og økologisk mat?

- Om økologisk produksjon (fra Debio)
- Økologisk mat (fra Oikos)
- Om Ø-merket (fra Debio)